For tiden har industrien god forståelse av urban miljøstyring. Verden og Kina har tilstrekkelig erfaring og modeller som referanse. Vannsystemet i byer i Kina inkluderer vannkilder, vanninntak, drenering, styringssystemer, naturlige vannforekomster og miljøvern av urbane vannkilder. Det finnes også klare ideer. Men på landsbygda har situasjonen endret seg fullstendig. Når det gjelder vannkilder, er det for eksempel flere måter å skaffe vann på enn i byene. Folk kan direkte bruke de omkringliggende vannkildene, grunnvann eller vann fra elvenettverk som drikkevannskilder. Når det gjelder drenering, er ikke landlige områder som byer som har strenge standarder for avløpsrensing. Anlegg og rørnettverk. Så det landlige vannmiljøsystemet virker enkelt, men det inneholder uendelig kompleksitet.

Planting, avl og søppel er viktige faktorer for vannforurensning på landsbygda.

Drikkevannskilden i landsbyen kan være forurenset av jordbruksland, husdyr- og fjørfeavl, søppel eller toalettinntrengning, og vannmiljøet i landbruket kan være forurenset av husholdningsavfall, gjødsel og plantevernmidler fra landbruksrelaterte kilder, og antibiotika fra husdyr- og fjørfeavl. Derfor er ikke miljøproblemer i landlige områder begrenset til landlige områder, men er også knyttet til alle og vannmiljøforvaltningen i vassdraget.

Det er ikke nok å bare vurdere vann i landlige vannmiljøer. Søppel og sanitærforhold er også viktige faktorer som påvirker vannmiljøet. Forvaltning av landlige vannmiljøer er et omfattende og systematisk prosjekt. Når man snakker om vann, finnes det ingen vei utenom. Vi må være oppmerksomme på hvor omfattende og praktisk det er. For eksempel må kloakk og søppel behandles samtidig; husdyr- og fjørfeavl og landbruksforurensning fra ikke-punktkilder bør kontrolleres grundig; vannkilder og vannforsyningskvalitet bør forbedres synergistisk; standarder og kontroll bør tilpasses lokale forhold.

Derfor bør vi i fremtiden ikke bare fokusere på behandling og avhending, men også på forurensningskontroll og ressursutnyttelse. Vi må vurdere vannmiljøet i landbruket fra et helhetlig forvaltningsperspektiv, inkludert avfall, sanitæranlegg, husdyr- og fjørfeavl, landbruk og ikke-punktkilder. Vent, dette er den helhetlige måten å tenke på forvaltning av vannmiljøet i landbruket. Vann, jord, gass og fast avfall bør behandles sammen, og utslipp, mellomliggende avhending, omdanning og ulike involverte kilder bør også kontrolleres i en flerprosess- og flerkildesyklus. Til slutt er det også uunnværlig at flere tiltak som teknologi, ingeniørfag, politikk og forvaltning er effektive.